"Vi har jo alle våre bilder av sommer og sol, men hvor blir den av? Midtsommer betyr samtidig et vendepunkt, hvor vi går fra lys til mørke (skjønt om lenge), noe som innebører en kontrast og et skifte. Hvordan kan dette avfotograferes i reportasjeform?"
Bildet mitt følger ikke oppgaven så bra denne uka. Det ble ikke akkurat reportasjeform, bildet har heller ikke så mye om lys og mørke å gjøre heller, men et vendepunkt.
Bildet symboliserer mitt eget vendepunkt, det å røske opp alle røtter og dra til et helt ukjent sted.
Et sted jeg ikke kjenner noen eller noe, bare ta med det jeg har og dra.
Jeg følger min egen sti, og her ser dere stien min som fører meg mot en skyfri himmel. Hva som venter der borte bak neste sving vet ingen, men det ser ganske grønt og fint ut herfra =)
Flere løsninger på oppgaven finner dere etterhvert
HER, jeg er ganske spent på hvordan de andre har løst den. Kjenner jeg har mista litt av fotognisten i det siste. Unnskyld! Men den er i ferd med å komme tilbake. Til fredag får jeg endelig leiligheten min, da skal jeg ikke flytte mer på evigheter! Endelig skal jeg slippe å bo i esker. Endelig kan alt pakkes ut og få sin faste plass. Endelig skal jeg få meg noe som er bare mitt!
Og det var dagens digresjon.. :P Poenget var det at da slipper jeg å gå rundt i demotiverende rot hele tiden. Å ha det koselig rundt meg gjør meg mer inspirert til å lage noe fint. Så det blir jo på en måte et vendepunkt det og, å få inspirasjonen tilbake! =)
